Etter ulykken hang jeg en lapp på døra som sa «Vi vil ikke ha besøk». Fra fosterstilling og oppløst i tårer orket jeg ikke å forholde meg til utenforstående, og forsto ikke hva jeg selv trengte. I ettertid skulle jeg ønske at kriseteamet hadde revet den lappen i fillebiter og vært mye mer pågående – jeg skrek jo etter profesjonell hjelp.
Dine oppgaver
Rammede med behov for hjelp overskrider tilgjengelige ressurser i katastrofer. Omsorg og ivaretakelse er derfor krevende, med tøffe prioriteringer og mange hensyn å ta. Komplekse oppgaver krever hjelpere med erfaring, innsikt, overblikk og kompetanse.
Hjelperne blir utfordret i forhold til knapphet på tid og ressurser, sterke inntrykk og følelse av hjelpeløshet.
Nils Petter Reinholdt, spesialrådgiver RVTS Øst
Psykologisk førstehjelp
Etter dramatiske hendelser opplever de fleste stressreaksjoner. Reaksjonene varierer – og kommer som en naturlig konsekvens av hendelsen. Ved å gi omsorg og ivaretagelse tidlig, kan psykiske vansker forebygges og god helse fremmes.
Gi hjelp til mange rammede samtidig
Hjelpere jobber vanligvis med enkeltpersoner eller familier, i katastrofer forholder de seg til mange hjelpetrengende.
Formidling av dødsbudskap
Den tyngste beskjeden vi mennesker kan få er at en av våre nærmeste er død. Særlig vondt er dette ved brå død som selvmord, ulykker og katastrofer.
Ivaretagelse av barn og unge
Ni unge fra Utøya deltar i Barneombudets ekspertgruppe. Ungdommene overlevde terrorangrepet, og lever med ettervirkningene. De har erfart hvordan skolen og hjelpeapparatet møter barn og unge etter en katastrofe. Dette er de eksperter på.
Hjelpearbeid krever samarbeid og selvregulering
Katastrofearbeid krever at hjelperen samarbeider med ledere og hjelpepersonell fra flere ulike etater. Godt samarbeid og rolige hjelpere som er bevisst på egne reaksjoner, er viktig for å kunne berolige og støtte rammede.