Rammede med behov for hjelp overskrider tilgjengelige ressurser i katastrofer. Omsorg og ivaretakelse er derfor krevende, med tøffe prioriteringer og mange hensyn å ta. Komplekse oppgaver krever hjelpere med erfaring, innsikt, overblikk og kompetanse.

Hjelperne blir utfordret i forhold til knapphet på tid og ressurser, sterke inntrykk og følelse av hjelpeløshet. 

Nils Petter Reinholdt, spesialrådgiver RVTS Øst

Psykologisk førstehjelp
Etter dramatiske hendelser opplever de fleste stressreaksjoner. Reaksjonene varierer – og kommer som en naturlig konsekvens av hendelsen. Ved å gi omsorg og ivaretagelse tidlig, kan psykiske vansker forebygges og god helse fremmes.

Gi hjelp til mange rammede samtidig
Hjelpere jobber vanligvis med enkeltpersoner eller familier, i katastrofer forholder de seg til mange hjelpetrengende.

Formidling av dødsbudskap
Den tyngste beskjeden vi mennesker kan få er at en av våre nærmeste er død. Særlig vondt er dette ved brå død som selvmord, ulykker og katastrofer.

Ivaretagelse av barn og unge
Ni unge fra Utøya deltar i Barneombudets ekspertgruppe. Ungdommene overlevde terrorangrepet, og lever med ettervirkningene. De har erfart hvordan skolen og hjelpeapparatet møter barn og unge etter en katastrofe. Dette er de eksperter på.

Hjelpearbeid krever samarbeid og selvregulering
Katastrofearbeid krever at hjelperen samarbeider med ledere og hjelpepersonell fra flere ulike etater. Godt samarbeid og rolige hjelpere som er bevisst på egne reaksjoner, er viktig for å kunne berolige og støtte rammede.

Vi er skapt med gode reparasjonsevner. Rett etter en hendelse vet vi ikke hvem som vil streve. Det er hendelsen, ikke de rammedes umiddelbare reaksjoner, som skal utløse psykososial støtte. Alle må fanges opp. Selvmord, brå og uventet død, eller andre hendelser med fare for liv og helse, er eksempler på enkelthendelser.

De første ukene var sjokket som et aluminiumsteppe. Jeg kjente ikke sorgens skarpe smerte. Den kom når sjokket hadde lagt seg. Overraskende, med ujevne mellomrom og noen ganger fullstendig overveldende.

Kjersti Marken

Psykiske og fysiske reaksjoner etter hendelsen
Et psykisk sjokk vil påvirke hvordan den rammede tenker, føler og oppfatter omgivelsene og kan gi fysiske reaksjoner. Den som er rammet kan bekymre seg for å bli gal eller fysisk dårlig, og tolke normale reaksjoner på hendelsen som tegn på sykdom.

Egenskaper ved hendelsen og den rammede
Reaksjonene til den rammede påvirkes av omstendigheter både ved hendelsen og i eget liv. Noe som kan forklare den store variasjonen i reaksjoner hos ulike rammede.

Psykologisk førstehjelp
De to første ukene er omsorg det viktigste. Vær rolig tilstede for den rammede, sørg for trygghet, menneskelig kontakt og nærhet, gi praktisk hjelp for å støtte mestring. Det som har skjedd kan ikke «fikses» eller trøstes bort.

Familiestøtte
En krise påvirker alle i familien. Krisen kan ta så stor plass hos hvert familiemedlem at resten av familien kommer i annen rekke. Økt bekymring og engstelse fører til at vante roller og væremåter snus på hodet. Hele familien trenger derfor støtte.

Terroranslag tar sikte på å skremme befolkningen og tiltrekke seg medias oppmerksomhet, for å oppnå politiske mål. Terroristene vil ramme hele befolkningen – ikke bare de direkte berørte. Metoden er vold og frykt og hat er resultatet.

Terroristens mål er å påvirke befolkningen ved å fremkalle frykt og ustabilitet. Det er derfor mulig at terroren vil avta eller stoppe dersom befolkningen ikke reagerer slik terroristene forventer og ønsker.

Lars Weisæth, terrorforsker

Kan vi forberede oss på terror?
Trusselbildet i Europa er komplekst. Et angrep kan skje raskt og uten større organisering. De senere års terrorangrep har vist at årvåkenhet og vågemot hos den enkelte borger er blitt stadig viktigere, i tillegg til myndighetenes sikkerhetstiltak.

Reaksjonsmønstre ved fare
Det smeller fra høye eksplosjoner og alt stopper opp. Kroppens alarmsystem igangsetter reaksjoner for å sikre overlevelse. Reaksjonene gjør kroppen i stand til å flykte eller slåss, og blir aktivert av fare.

Media kan berolige eller skremme
Media kan bidra til å roe ned eller piske opp stemningen ved terroranslag. Aviser og sosiale medier kan bli «megafoner» for terroristenes budskap, ved å videreformidle terrortrusler. Media kan også bidra til dempe frykt og redusere kaos ved å få frem viktig informasjon og fakta til befolkningen.

Siden 2. verdenskrig har mer enn 100 000 nordmenn deltatt i rundt 100 militære operasjoner i over 40 land. Oppdragene varierer i intensitet og varighet. Fare, voldsomme inntrykk og kamphandlinger er en del av tjenesten, og verdier som respekt, ansvar, lojalitet, ære og mot er viktig for å opprettholde lagånden.

En veteran er et helt normalt menneske, med normale følelser, som er trent opp til å håndtere unormale situasjoner.

Robert Mood, general og tidligere veteraninspektør

Seleksjon og trening
Seleksjon til internasjonale oppdrag skjer på ulike måter. Noen verver seg etter avtjent verneplikt, mens andre har utenlandstjeneste som en del av sin militære karriere. Militært innsatspersonell får opplæring gjennom forsvaret.

Frykt og stress
I en krigssone er fryktsystemet konstant på og er en forutsetning for å kunne fungere godt og overleve. Militært innsatspersonell automatiserer prosedyrer for å kunne prestere i situasjoner preget av stress og frykt.

Råd ved hjemkomst
Overgangen fra oppdrag til hverdag kan være vanskelig. Kontrasten mellom dagliglivet hjemme og lidelsene i konfliktområder er stor. Det er viktig å komme igang med hverdagsaktiviteter som å handle og levere barn i barnehagen.

22. juli 2011 avdekket et behov for mer omfattende beredskapsplaner og katastrofeøvelser innenfor det psykososiale feltet (Helsedirektoratets evaluering etter terrorhendelsene). Gjørv-kommisjonen kom til samme konklusjon:

Gjørv-kommisjonen understreker viktigheten av at landets kommuner og politidistrikter prioriterer opplæring i pårørendehåndtering og drift av pårørendesenter i krisesituasjoner. Dette skal også inngå som et element i felles øvelser.

Planer
Beredskapsplanene må tydelig beskrive hvordan psykososial omsorg skal håndteres i katastrofesituasjoner. Hjelpere som skal delta i katastrofearbeid, må jevnlig øve på psykososial ivaretagelse av rammede.

Gjennomføring av øvelser
Kommunen skal jevnlig øve på katastrofehendelser den er spesielt sårbar for. Dette er en forutsetning for å gi god omsorg til rammede og berørte. Erfaringer fra øvelsene skal evalueres og ved behov skal planverket revideres.

Markører og rollespill
Det må legges til rette for katastrofeøvelser som gir kriseteam og samarbeidspartnere realistiske øvingsmuligheter. Autentiske rollespill hvor markører viser forskjellige behov og har ulike krisereaksjoner er nødvendig for at hjelpere skal få oppleve katastrofens kaos.

De rammede prøver å forstå det som har skjedd, og etterhvert håndtere hverdagen. Pendling mellom tapet og den nye virkeligheten er viktig for bearbeiding av hendelsen. Behovet for støtte vil variere – tilhelingen er individuell.

Livslysten er forunderlig og sterk. Den må få slippe til, også midt i sorgens kaos. Det er ikke feil å være glad for livet.

Kjersti Marken

Bearbeidingen krever mye energi og det blir mindre overskudd til annet. Det er viktig å støtte pendelprosessen, hvis denne stopper opp kan bearbeidingen låse seg. Pendlingen fører til at rammede beveger seg i sorgprosessen. Hjelpebehovet følger derfor ikke en rett linje – men pendler:

Hjelpetiltak skal bygge på rammedes opplevelse av hva som er viktig. Mange rammede vil trenge hjelp til å finne frem til dette, samt til hvordan de kan mestre situasjonen. Kontinuitet, trygghet og forutsigbarhet i hjelpearbeidet vil fremme denne prosessen.

Støtte til familie og venner over tid
Det kan slite på relasjoner og samhold når familiemedlemmene håndterer hendelsen på ulike måter. Familien trenger å forstå pendelmodellen slik at de kan tåle hverandres reaksjoner og støtte hverandre.

Stressmestring
Konsentrasjons- og søvnvansker er vanlige stressreaksjoner – for de fleste avtar disse gradvis i løpet av 6 måneder. Sorgen, samt bearbeiding av spesielt dramatiske hendelser, varer ofte lenger. Enkelte vil oppleve kraftigere stressreaksjoner etter en tid, når hendelsens konsekvenser trer frem.

Utenlandstjeneste kan være en påkjenning for familien – både før, under og etter oppdraget. Forberedelser i forkant og tilvenning i etterkant forlenger utenlandsoppdraget, og skaper avstand og uro i familien.

Når jeg kom hjem fra oppdrag i Afghanistan var jeg veldig sliten og trengte hvile. Kona mi hadde vært hjemme med tre barn og var også svært sliten – nå skulle hun slappe av! 

Kåre Brændeland, oberstløytnant

Ta med familien i planleggingen
En stabil familiesituasjon beskytter mot stress og utbrenthet. Familie og venner gjør deg fleksibel og sterk og gir trygghet og styrke når verden rundt er uvirkelig og brutal. Men hva trenger familien?

Familieutfordringer
Familien og den som kommer hjem kan ofte ha ulike forventninger til hjemkomsten. Forventningsspriket kan reduseres ved å snakke sammen om egne forhåpninger og følelser knyttet til samliv og familie.

Barn
Det kan være belastende for barn når en av foreldrene tjenestegjør utenlands. Tryggheten og det vante endres når mamma eller pappa drar til krigsområder. Uro, bekymring og selve adskillelsen kan føre til at barna reagerer.

Familiestøtte
Når mor eller far er borte, kan familien ha behov for ekstra støtte og hjelp. For å få hverdagen til å fungere kan det være nødvendig å etablere sosiale nettverk som kan gi praktisk og følelsesmessig støtte. Kontakt med Forsvaret kan også være til hjelp.

Hjelpere kan tåle mye når de er godt forberedt. Bevisstgjøring, opplæring, prosedyrer og trening skaper trygghet før oppdraget. Mental forberedelse er med på å gi økt motstandskraft i møte med voldsomme opplevelser. Kunnskap om fysiske og psykiske reaksjoner gjør det mulig å håndtere disse.

Hjelperne som klarer seg best er de som greier å balansere egen ivaretagelse opp mot ønsket om å hjelpe andre.

Silja Nordahl, master psykososialt arbeid

Egne forberedelser
Hjelpearbeidere har individuelle ressurser og risikofaktorer som aktiveres i krisesituasjoner. I et katastrofeteam er det viktig å kjenne seg selv og de andre. De mest erfarne hjelpearbeiderne tar ansvar for egen helse.

Individuelle risiko- og beskyttelsesfaktorer
Individuelle faktorer som temperament, vaner, relasjoner og livssituasjon kan være en styrke eller utfordring på oppdrag.

Opplæring og trening
Oppdragsgiver sender hjelpearbeidere inn i potensielt farlige og voldsomme situasjoner, og har derfor hovedansvaret for å forebygge og lindre traumatisk stress. Opplæring og forberedelse gir beskyttelse.

Risiko- og beskyttelsesfaktorer i organisasjonen
Arbeidsgiver har et ansvar for å forebygge stressfaktorer. God struktur og tydelighet i organisasjon og ledelse kan redusere stress ved katastrofehåndtering.

Frykten for terror påvirker ikke bare enkeltmennesker, men også demokratiske verdier, kultur og samfunnsstruktur. Vold mot uskyldige er et middel for å bryte ned samfunnet.

Hvis vi klarer å etablere en «illusjon av usårbarhet» – skyve frykttankene bort og stole på myndighetenes trusselhåndtering – vil vi lettere kunne ta tilbake våre liv.

Lars Weisæth, krisepsykiater og forsker

Motstandskraft i befolkningen
Befolkningen må i fellesskap gjøre motstand for å hindre at frykten vokser. Terrorfrykt kan motvirkes ved å returnere raskt til daglige rutiner, og ved fokus på det som skaper samhold og demper frykt og uvisshet.

Dempe befolkningens stressreaksjoner
Gjennom kunnskap og øvelser kan vi trene opp vår stresstoleranse, handlingskompetanse og evne til å dempe stress i møte med voldsomme hendelser.

Hvordan snakke med barn om terror?
Barn blir i ulik grad påvirket av terror. Gjennom media får barna både se og høre sterke historier om terrorutsatte mennesker, som uttrykker sorg og redsel. Trygge voksne som kan forklare slik at barna forstår og som kan gi håp og trygghetsfølelse er viktig.

Se også råd fra NKVTS om å snakke med barn og ungdom om det de frykter

Ledelse før, under og etter terror
Ledere må opptre samlet og rolig for å være gode rollemodeller. Fellesskapets verdier og og behov for samhold må vektlegges. Befolkningen må oppfordres både til årvåkenhet og til å leve mest mulig normalt.

De fleste veteraner kommer hjem fra utenlandstjeneste med verdifulle erfaringer og god fysisk og psykisk helse. Men, noen strever eller møter problemer senere i livet. Det å be om hjelp kan være vanskelig – det passer dårlig med rollen som soldat.

For mange veteraner er det viktig å få anerkjennelse for at de har stått i krigslignende situasjoner. Jeg tror hjelpetjenesten vil få mye igjen ved å sette seg litt inn i hva folk har vært med på…. ikke undervurdere betydningen av å vise interesse. 

Kåre Brændeland, oberstløytnant

Belastninger og reaksjoner
Militært innsatspersonell kan under oppdrag bli utsatt for fysiske og psykiske belastninger som påvirker kroppslig aktivering, søvn, følelser, tenkning og konsentrasjon. Mange veteraner lærer strategier for å håndtere dette og klarer seg med støtte fra eget nettverk og oppfølging fra forsvaret. Men noen sliter og vil trenge profesjonell hjelp.

Helseutfordringer
Det er vanlig å ha reaksjoner som følge av økt aktivering, feks økt kroppslig spenning og årvåkenhet. Dette kan blant annet gi søvn- og konsentrasjonsvansker. Reaksjonene vil vanligvis gi seg i løpet av 6 måneder.

Tillit til hjelpeapparatet
Noen veteraner har behov for hjelp fra sivilt hjelpeapparat etter tjeneste, men kan oppleve at det er utfordrende både å ta kontakt og å bli forstått. Hvis veteraner opplever at hjelpeapparatet er tilgjengelig og viser interesse for tjenesten, vil det være lettere å ta imot hjelp.

Hjelpearbeid er krevende og kan innebære farefulle situasjoner og voldsomme hendelser. Likevel forteller mange om positive opplevelser, som verdien av å gjøre noe nyttig, følelsen av større mening og/eller økt selvtillit ved mestring av oppdraget. For noen endres livet til det bedre.

Du glemmer aldri lyden av mennesker som tror de skal dø. Men du glemmer heller aldri lyden av mennesker som forstår at de er reddet.

Lindis Hurum, Leger Uten Grenser

Stress – en del av jobben
Hjelpearbeidere opplever stressende situasjoner under katastrofeoppdrag. Kritiske hendelser, dramatiske tap og etiske dilemma kan føre til kronisk stress. Stressreaksjoner kan forebygges og dempes – ta grep for å roe hode og kropp.

Fem prinsipper for krisestøtte
Forskning på krisestøtte vektlegger fem prinsipper for å verne om psykososial helse: Trygget, ro, selvtillit, samhørighet og håp. Prinsippene kan brukes for å styrke ferdigheter som trengs for å tåle tøffe påkjenninger.

Fleksibilitet i møte med det uforutsette
Hjelpere vil møte uforutsette situasjoner i katastrofeområder. Det er umulig å forberede seg på alt som kan skje. Dette krever at hjelpearbeidere er fleksible og kan forholde seg til nye situasjoner, ledere, kolleger og arbeidsoppgaver.

Livsglede i en katastrofe
Fokus på risiko og stressreaksjoner kan overskygge det faktum at hjelpere også opplever glede og mening. Hjelpearbeidere kan oppleve at livet endres til det bedre etter oppdrag.

I en krise kan barn og unge være både robuste og sårbare. Barn har stor motstandskraft når de blir beroliget av trygge og tilgjengelige voksne. Utfordringer oppstår når hele familien rammes. Dette kan øke barns sårbarhet, siden de voksne som skal gi omsorg og trygghet selv er i krise.

Foreldrene er helt sentrale for barnas mestring av alvorlige hendelser. Ved å berolige og gi god nok omsorg og informasjon, skaper de trygge rammer for barnas bearbeiding.

Belinda Ekornås, spesialrådgiver RVTS Øst

Krisereaksjoner hos barn og unge
Barn og unge pendler mellom sorg og hverdagsaktiviteter. Gråt og savn erstattes raskt av smil og lek. Dette kan føre til at voksne undervurderer barnas krisereaksjoner og sorg.

Alderstilpasset hjelp og støtte
Gi støtte og informasjon tilpasset barnas språk og evne til å forstå seg selv og andre. Samtaler med barn kan ha fokus på det som skjedde, og hvilke tanker og følelser barnet hadde under og etter hendelsen.

Tilpasninger i skolen
Konsentrasjons- og søvnvansker er vanlig, tilpass derfor innlæringen til elevens kapasitet. Behold pauser og hjelpetiltak selv om det går bedre, barn og unge trenger å oppleve mestring når de bearbeider krisen.

Hva kan foreldrene gjøre
Det virker beskyttende at familien står sammen. Foreldrene følger opp barna i hverdagen og er derfor helt sentrale i krisearbeidet. De trenger avlastning for å ha overskudd til å støtte hverandre og barna.

Terror vekker frykt fordi den rammer uforutsigbart – det er umulig å vite når, hvor eller hvem. Metodene er voldsomme og mange rammes samtidig. Frykt er en normal første reaksjon. Over tid kan frykten gå over til engstelse, som må bekjempes for å ta livet tilbake.

Det nytter ikke å sitte og snakke om at det ikke er farlig lenger, du må ut og erfare det. Det er den eneste måten å ta tilbake tryggheten på.

Belinda Ekornås, spesialrådgiver RVTS Øst

Hva kan fremme eller hemme mestring?
Terrorfare må håndteres slik at frykten ikke påvirker livskvalitet og helse. Det finnes ikke en «riktig» måte å leve med frykt og usikkerhet, men det finnes mange gode mestringsstrategier.

Når normale reaksjoner blir unormale
Fryktreaksjoner beskytter oss ved fare. Like etter et terroranslag er det vanlig og fornuftig å unngå steder og situasjoner. Over tid kan unngåelse bli fastlåst, og opprettholde den første naturlige fryktreaksjonen. Økt årvåkenhet og unngåelse er eksempler på to strategier som kan være hensiktsmessige ved fare, men som skaper vansker når de vedvarer.

Unngåelsesadferd
Sosial tilbaketrekning og unngåelsesadferd kan føre til opprettholdelse av normale stressreaksjoner og utvikling av angst. For å forebygge psykiske vansker er det viktig å eksponere seg selv for steder og situasjoner som skaper frykt.

Redningspersonell – fra terrorinnsats til hverdagsoppdrag
Alle nødetater settes i beredskap ved terrorangrep. Personell fra ambulanse, politi, brann, sivilforsvar og kriseteam sørger for ivaretagelse av fysisk og psykisk helse til rammede og befolkningen. Hvordan kan vi støtte hjelpearbeidernes mestring etter en voldsom hendelse?

I en katastrofe er det viktig at ledere kan fatte beslutninger og har handlekraft til å gjennomføre dem. Lederne må ha krisekompetanse, kunnskap om planer og ressurssituasjon. De må vite hvordan egen og andres organisasjon fungerer i en katastrofe.

Som overordnet leder skal du vurdere, styre og gi ordre – ikke nødvendigvis handle særlig mye. Av og til er det en stor utfordring å motstå trangen til å gjøre operativt arbeid selv.

Lars Weisæth, krisepsykiater og forsker

Beredskapsarbeid og -planlegging
Behovet for god organisering og godt lederskap blir særlig tydelig ved et evakuerte- og pårørendesenter (EPS), hvor rammede med svært ulike behov er samlet. Lederrollen innebærer å gjøre vanskelige prioriteringer under tidspress med begrensede ressurser. Dette krever systematisk øving.

Kjennetegn ved gode katastrofeledere
Effektivt lederskap kjennetegnes generelt av egenskaper og ferdigheter som positiv kommunikasjon, kompetanse, erfaring og en optimistisk holdning. Det er spesielt tre lederegenskaper som er viktige for å utøve god katastrofeledelse: Kunnskap og erfaring, evne til å lytte og evne til å beslutte.

Minnemarkeringer
Etter ulykker og katastrofer er det vanlig å ha minnemarkeringer. Markeringen kan hjelpe de etterlatte til å få orden i kaos, og til å styrke samholdet.

Håndtering av media
Mediehåndtering er en sentral lederoppgave i katastrofearbeid. Det er krevende å være i medias søkelys. For å håndtere dette er god planlegging og medietrening av nøkkelpersonell en forutsetning.

Spill på lag med sosiale medier
I dag forventes det at både myndigheter og organisasjoner som blir mobilisert i katastrofesituasjoner anvender sosiale medier. Effektiv kommunikasjon like etter en katastrofe kan bidra til spare liv.

Katastrofer skiller seg fra andre hendelser når det gjelder omfang, kaos og antall rammede og samarbeidspartnere. For å skape struktur er det nødvendig med øvelse og tilpasning, og samkjørte beredskapsplaner og prosedyrer.

Kommunens kriseledelse blir satt for å lede og koordinere arbeidet ved naturkatastrofer, store ulykker, terrorangrep, massedrap og andre hendelser der samfunn er rammet.

Nils Petter Reinholdt, spesialrådgiver RVTS Øst

Psykososial omsorg i katastrofer krever omfattende koordinering og samarbeid, med klare linjer for ledelse. Situasjonen forutsetter også at hjelperne jobber selvstendig og fleksibelt.

Kriseteamets rolle i katastrofeberedskap
Kriseteamet er et selvstendig team som organiseres i forhold til oppgavene som skal løses. Plan for psykososial oppfølging beskriver hvordan de skal håndtere kriser, ulykker og katastrofer.

Evakuerte- og pårørendesenter (EPS)
EPS opprettes slik at kommunen og politiet kan ta imot, registrere og følge opp evakuerte og pårørende. Hjelpearbeidet koordineres, og kriseteam og alle nødetater samarbeider om driften.

Formidling av informasjon
Krisekommunikasjon handler om effektiv formidling av nødvendig og presis informasjon – under stort tidspress.

Oppfølging av hjelpere
I en katastrofesituasjon har hjelperne vært utsatt for sterke inntrykk og kjent på hjelpeløshet og fortvilelse. Hjelpere trenger også oppfølging etter katastrofearbeid, dette må det planlegges for.

I en krisesituasjon vil kriseteamet ha ansvar for den psykososiale oppfølgingen, i samarbeid med ordinære tjenester. Teamet er tverrfaglig sammensatt.

Kommuner har plikt til å yte psykososial oppfølging ved kriser, ulykker og katastrofer, men har stor grad av frihet til selv å bestemme hvordan disse tjenestene skal organiseres.

Veileder for psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer IS-2428

Plan for psykososial oppfølging
Planer som omhandler psykososial oppfølging må samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Kriseteamet har oppgaver knyttet både til kriser, ulykker og katastrofer.

Ledelse, kompetanse og ivaretagelse av medlemmer
Akutte situasjoner er uforutsigbare og uoversiktlige. Det er viktig at psykososiale kriseteam har en tverrfaglig sammensetning, og er en stabil faggruppe som øver og jobber sammen. Veilederen beskriver hvordan kriseteamets kompetanse kan utvikles og vedlikeholdes, og gir innspill til hvordan medlemmene i kriseteamet skal ivaretas.

Samarbeid
Samarbeidspartnere i krisearbeid, feks politi, ambulanse, brann/redning, legevakt/AMK og vakthavende prest dekker ofte en større region. Gjennom å organisere kommuner i samme region likt økes forutsigbarheten i samarbeidet og beredskapen styrkes.

Alvorlige hendelser i utlandet
Når ulykker og katastrofer skjer i utlandet ønsker ofte de som er rammet å komme raskest mulig hjem til Norge og nær familie – til det som oppleves trygt.

Det kan være utfordrende å komme hjem etter tjeneste i katastrofeområder. Overgangen fra en tilværelse med høyt arbeidspress og sterke inntrykk til hverdagslivet er stor. Opplevelser og inntrykk fra katastrofearbeidet skal bearbeides.

Hjemkomsten er egentlig den vanskelige biten. Det er som et vakuum – plutselig var jeg bare hjemme igjen. Hva gjør jeg her? Jeg vet ikke hva jeg skal spise til middag, hvordan lage mat. Jeg er blitt flinkere og flinkere til å dra meg inn igjen – og bli kjent på nytt i mitt eget kjøkken.

Anne Kristine Jensen, Røde Kors

Etter oppdrag
Søvnvansker, fysiske plager, relasjonelle utfordringer, irritabilitet, tristhet og engstelse er vanlige reaksjoner. De fleste vil komme til hektene igjen av seg selv, men for noen kan det ta tid. Et godt råd er å være tålmodig med seg selv og egne reaksjoner.

Råd ved hjemkomst
Etter hjemkomst er det viktig å komme igang med hverdagslivet. Rammer og struktur på tilværelsen styrker følelsen av trygghet. Fortell om dine opplevelser, uten å la dramatiske opplevelser ta for stor plass i din historie. Delta på hyggelige aktiviteter som får tankene over på andre ting.

Organisasjonens rutiner for oppfølging
Internasjonal forskning viser at arbeidsgivers psykososiale støtte til hjelpearbeidere er best før oppdrag, varierende i felt og mangelfull etter hjemkomst. Ivaretagelse etter hjemkomst er sentralt for å komme tilbake til hverdagslivet.

Kollegastøtte
Hjelpeorganisasjoner trenger skreddersydde kollegastøtteordninger for sine ansatte. De som er kollegastøtte velges av og blant kolleger, og gir støtte ved kriser og påkjenninger.

Vår evne til å tåle og mestre påkjenninger og stress kan øves opp. Gode forberedelser og målrettet fysisk og mental trening, gjør oss robuste i møte med utfordrende hendelser.

Å være robust betyr at du har verktøy for å håndtere vanskelige situasjoner og vet hvilke som skal brukes når. 

SMART-app, RVTS Øst

Stressmestring i hverdagen
Lær strategier for å håndtere stressende situasjoner. Øvelser og nye verktøy kan øke motstandskraften din og gjøre deg mer robust i møte med hverdagsstress. Det finnes verktøy for å håndtere både umiddelbare stressreaksjoner, og for å gjøre deg bedre rustet til å takle fremtidig stress.

SMART – et stressmestringsverktøy
Stressmestringsappen SMART er et selvhjelpsverktøy med en rekke ulike øvelser som gir kunnskap om hva som skjer med mennesker i stressende perioder. SMART gir tips, råd og øvelser som kan øke din robusthet mot stress, – før, under og etter store påkjenninger.

Vekst etter utenlandstjeneste
Positive endringer kan komme etter dramatiske opplevelser. Forskning har vist at innsatspersonell kan få både personlig og profesjonell vekst etter oppdrag. Dette utelukker ikke at de også opplever stressreaksjoner og fortvilelse.

Stressrelaterte vansker
Etter utenlandsoperasjoner er det vanlig å ha et høyere stressnivå. Råd og tips for å kunne håndtere ulike stressreaksjoner er sentralt for å få hverdagen til å fungere etter hjemkomst.

Kunnskapsportalen «Radikalisering og voldelig ekstremisme – prosesser inn og veier ut» er utviklet for å øke hjelperens kompetanse. Vi håper at portalen vil gjøre deg mer beredt, villig og i stand til å forebygge og hjelpe mennesker ut av negative radikaliseringsprosesser.

Portalen er delt inn i 5 temaområder:

• Veien inn
• Hva er radikalisering
• Hvorfor akkurat ham
• Veien ut
• Spesialisthelsetjenesten

De ulike temasidene bygger på og utfyller hverandre, og vil belyse prosesser inn og veier ut av radikalisering.

Temaet radikalisering og voldelig ekstremisme er komplekst og kan vekke følelser og engasjement. I portalen  tilstreber vi å presentere nyansert og nøytral kunnskap basert på erfaring, forskning og faglige vurderinger.

utveier.no

Du kan ikke kontrollere alt som skjer i en katastrofe. Noe blir verre enn fryktet, mens du andre ganger opplever livsglede midt i håpløsheten. Du møter mennesker på sitt verste – og sitt beste. Uante krefter og egenskaper hentes frem, og du mestrer det uhåndterbare. Hjelpearbeidet er fullt av paradokser.

Flyktningene ombord skriker, fekter med armene eller stirrer apatisk på meg. Jeg smiler. Dødsangsten må ikke bryte ut i panikk, derfor smiler jeg – som aldri før. Smilet må nå øynene. Hele ansiktet mitt må utstråle håp og tillit.

Lindis Hurum, Leger uten Grenser (sitat KK)

Utilstrekkelighet – et dilemma
I en katastrofe er nøden større enn hjelperessursene. Hjelpen din kan bety livet for noen, men det er ikke mulig å være der for alle. Dette kan du ikke endre – hvordan håndtere det?

Stress og vekst – to sider av samme sak
Det sies at «det som ikke dreper deg, gjør deg sterkere». Dette gir inntrykk av at kriser fører til enten stagnasjon eller vekst. Normale stressreaksjoner kan derfor oppleves som stagnasjon og nederlag. Stress og personlig vekst utelukker ikke hverandre – snarere tvert i mot.

Familie og venner beskytter
Gode venner og trygge familieforhold beskytter deg i møte med stressreaksjoner og utbrenthet. De hjemme gjør deg robust og sterk, og gir deg noe å leve for når verden rundt ikke gir mening. Men hva koster det dem?

Skyldfølelse for egenomsorg?
Er det egoistisk å føle livsglede under katastrofearbeid og å ta vare på seg selv når andre lider? Er humor, håp og tårer greit? Hjelpearbeid åpner for mange diskusjoner om verdier, etikk og psykisk helse.