– Etter et internasjonalt oppdrag skal det være så enkelt som mulig å sy sammen veteranfamiliens liv. Forventningsgapet mellom de som er hjemme og den som kommer hjem fra en krigssone kan være tøft å dekke, sier ivaretakelseskoordinator Monica Ramsrud i Forsvarets veterantjeneste (FVT).

Forsvarsfamilie

Monica Ramsrud mener Forsvaret har fått øynene opp for problemstillingen. – Vi aldri har gjort mer for å hjelpe veteranfamilier å håndtere belastningen norsk deltakelse i intops (internasjonale utenlandsoperasjoner) medfører, sier hun. Ramsrud har vært familiekoordinator i Telemark bataljonen i nesten fem år, hun jobber spesifikt med tiltak for veteranfamilier. Hun har vært gift med en offiser som var tre ganger i Afghanistan da barna var yngre, og er godt kjent med de utfordringene som møter både paret og foreldre-barn-forholdet når samlivet skal gjenopptas etter intops.

Regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge» nevner flere tiltak for veteranfamilier: Regionale familiekoordinatorer, skreddersydd informasjon, bedre oppfølging av de hjemme pluss styrket samarbeid mellom Forsvaret og det sivile hjelpeapparatet.

Fravær er belastende
– Det er nødvendig å bygge broer for å skape en god gjenforening etter intops. Noen kommer hjem til ektefelle, samboer og barn. Andre skal gjenetablere relasjoner til kjæreste, foreldre eller søsken. Noen synes det går helt greit, andre sliter. Fellesnevneren er at de som har vært hjemme og de som har vært ute har levd forskjellige liv over lengre tid, sier Ramsrud. Intops dreier seg i praksis gjerne om et års fravær fra hjemmet: Seks måneder med forberedelser og seks måneder i krigssonen. Det er spesielt utfordrende – og spesielt viktig – å gjenoppta samlivet i familien på en smidig måte, da «knirking» her kan få store konsekvenser for store og små. Å komme sammen igjen som par og familie er å føye to forskjellige liv sammen til ett!

Familier sliter
– I familier med barn er belastningen på hjemmefronten ofte ekstra stor, fortsetter Ramsrud. – Partnere er gjerne «medflyttere» til tjenestesteder, og må ofte takle redsel for sin kjære i en krigssone samt håndtere praktiske og følelsesmessige utfordringer med barn, hus og egen jobb i et nærmiljø uten slekt eller nettverk. De gleder seg både til å få partneren hjem og til å få avlastning!

Veteranen som er på vei hjem opplever å ha vært på jobb 24 timer i døgnet sju dager i uka – er sliten og trøtt og gleder seg til å komme hjem og slappe av. Noen har opplevd sterke ting, andre ikke. Uansett er forventningen å komme tilbake til det man dro fra – eller til en gjenforening som ligner tidligere hjemkomster. – Livet forandrer seg stadig, og ulike ting preger forskjellige faser både hjemme og ute. Selv erfarne soldater kan bli overrasket over at et hjem det tidligere var problemfritt å komme tilbake til, nå er kjempekomplisert, forteller Ramsrud. Hun minner om at det vanligvis tar inntil seks måneder å «lande» etter lengre opphold i krigssoner. Opplevelser ute kan skape utfordringer hjemme, for eksempel kan valg av gardiner synes uviktig for en som har levd et halvt år med krigens grusomheter.

Snakk dypt og praktisk
– Jeg tror mye av nøkkelen ligger i å snakke sammen, sier Monica Ramsrud. – Snakk før, under og etter hjemkomst. Det minsker forventningsgapet og gjør det lettere å bygge bro. Ta kontakt med den lokale familiekoordinatoren i forkant for å få råd og oversikt over tilbud og muligheter, og les brosjyrene «Om å reise ut» og «Om å komme hjem» på forsvaret.no. Altfor mange kommer i etterkant, når utfordringene begynner å tære.

Travle familiekoordinatorer
Regionale familiekoordinatorer er på plass på forsvarets tjenestesteder. Målet er å sikre at veteranfamiliene får nødvendig hjelp – uavhengig av hvor i landet de bor og hvilken avdeling veteranen tjenestegjør i.

– Familiekoordinatorene svarer på mailhenvendelser, på telefon, tar én-til-én-samtaler og arrangerer samlinger for dem som er hjemme. Samtalene kan dreie seg om «klumpen i magen» eller om treåringen som er rasende. Noen trenger hjelp til å snakke med boligkontor, velferdskontor, barnehage eller skole. Andre ønsker å komme i kontakt med feltpresten eller med en psykolog, forteller Ramsrud. Midtveis i kontingenten tilbys familien til soldater i utenlandstjeneste en samling, hvor de som er i samme situasjon møtes og kan utveksle erfaringer.

Monica Ramsrud forteller om barn som mobbes av skolekamerater, fordi mor eller far er i Afghanistan og «dreper folk». I slike tilfeller tar familiekoordinatoren kontakt med skolen og drøfter tiltak. Blant annet skaffer de til veie informasjon om Afghanistan og den norske tilstedeværelsen der, for å stanse mobbingen.

Personlig råd
Basert på egen erfaring, gir den tidligere familiekoordinatoren avslutningsvis følgende råd om gjenforeningen: – Ikke planlegg den store familieferien umiddelbart etter hjemkomst! Jeg gjorde det en gang og det var totalt mislykket. Mannen min trengte å lande og jeg trengte å venne meg til at han var hjemme igjen. Jeg tror det er nyttig å ha en slags «overgangsuke», og gi hverandre tid og rom. Et annet råd går til den som har vært hjemme. – Lett gradvis på de nye rutinene og slipp den andre til, smiler Ramsrud. – Det er helt nødvendig at begge parter tilpasser seg, uansett hvor knirkefritt ting fungerte mens man levde hvert sitt liv.

På egne bein
Hun forteller at Forsvaret etter hjemkomst holder en brief for familiene i forbindelse med medaljeseremonien. Her får man se bilder og høre litt om oppdraget og om hvordan stemningen har vært ute. Det informeres også om en del klassiske utfordringer knyttet til hjemkomst og om noen av tilbudene Forsvaret har. – Utover dette, er det opptil hver enkelt å finne ut av det selv, sier Monica. – Og da er det fint å ha snakket sammen både før utreise og underveis! Selv håper jeg at alle etter hvert vil få tilbud om par-kurs, og at samlingene i forkant av utreise kan bli mer skreddersydde – slik at grupper av pårørende får den informasjonen de trenger avhengig av relasjonen til den som reiser ut. Ektefeller med felles barn kan ha andre behov enn foreldre, søsken og nye kjærester…

For den som trenger ytterligere bistand, kan man også kontakte FVT og Barne-, ungdoms- og familieetatens (Bufetat) familievernkontorer rundt om i landet.

– Regionalt ressurssenteret om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) har arrangert landsomfattende kurs for å bygge bro mellom det militære og det sivile hjelpeapparatet. – Det har vært fantastisk nyttig. Vi har selv vært med på det. Og det betyr at veteranene nå kan møte behandlere og veiledere ved Familievernkontorene som faktisk vet noe om hva det vil si å være veteran og veteranfamilie, smiler Ramsrud optimistisk.